Tidsmaskin: Spooky ballerina

Våren 2005 var Ragnhild og jeg modeller for en fotograf fra lokalavisa i Lier utenfor Drammen. Jeg kan ikke huske hva han het, men bildene ble kule synes jeg.

Ja, jeg vet. Shame on me. Jeg har vært fraværende i det siste. Og veldig tilstedeværende i det virkelige liv. I Trondheim ble jeg møtt av en postkasse randfull av inkassoer, og nettet er ikke på plass før nå. Jeg er dessuten 100% teaterprodusent om dagen, samt litt student. Alt er bare bra. Skikkelig. Pangstart på høsten! Jeg kommer snart tilbake med noe nyere å vise fram, i kveld er det i alle fall mysmys på Samfundet. Dessuten blir det ny Ikearunde i morgen, og innflytningsfest på innflytningsfest på innflytningsfest.

Dagens anbefaling: Bli student.

Kjappis og spekis

Siste sommerferiedag i Drammen. Skjørt - fretex, body - gt, belte - gammelt, sko - loppis. Spekematgilde på "Eirin skal dra - hipphurra"-fest. Pia, Christine som gjemmer seg, Cecilie, Veronica og Eirin, som skal studere i Århus.

Et raskt innlegg før jeg må slenge klesskap og kamera i kofferten, ta farvel med barndomshjemmet for denne gang, og tøffe nordover til den evige studentby. Litt rart, veldig godt. Jeg kjenner det er på tide å gjøre noe konstruktivt. Og å ta fram gummistøvlene. Høst er min form for nyttår, det er nå forsettene er som klarest. Jeg skal i alle fall trene. Litt.

Takk til alle kommentatorer. Skal svare så snart jeg er i havn. Hej!

Tidsmaskin: Det glade 90-tall

Ego anno 1991 (tror jeg). Fornøyd med rabarbara og sukker i en eggekopp i bakhagen der vi bodde før. Som barn var jeg ingen fashionista, og foretrakk myke, behagelige (og helst utslitte) klær, olabukseboikott fram til 7.klasse. Men det var greit å pynte seg litt i blant, helst med knalle knestrømper, snekkershorts, og selvfølgelig yndlingsfrisyren.

I går bladde jeg igjennom bunkevis med nostalgi. 90-tallet begynner å bli lenge siden. Men jeg kan tydelig se på bildene at det var en god tid å vokse opp på. Pre 9/11, før det amerikanske tankesettet hadde sneket seg inn på oss med angst og redsel. Man ser det i ansiktene våre. Jovisst skjedde det mye grusomt på 90-tallet også, men vi tok det med en fattet ro. Ingen krise. Ikke stress. Vi kommer faktisk ikke til å "bli råka for eit terroråtak" på vei til Danmarksferie. Vi barna fikk leke ute til sent på sommeren, bade i sprederen og klatre i trærne. Sitte nakne foran barne-TV og spise jordbær med hele kroppen. Hoppe i saccosekker og pusle med My little pocket. Alt uten sykkelhjelm og knebeskyttere.

Jeg tror det er viktig å utsette seg for sin egen fortid i blant (så lenge man ikke har et problematisk forhold til den). Kunne se at barndommen var god, somrene lange og varme, at man faktisk ligner mye på den lille ungen på fotografiet; samme smilet, glimtet i øyet, samme humoren. At søsknene allerede da var store forbilder. Og at man hadde verdens fineste mamma i blomstrete bukser, og en pappa med pilotbriller og gigantisk skjegg.

Jeg håper barn fortsatt kan ha det bra. Tross Bratz.

Tyll og bløtkake

Mysmys på hagefest. 1 og 2) Outfit: nattkjole - farmor, belte - gammelt. 3) Mika og hennes søte terasse. 4) Kos. 5) Kubbturnering - gutter vs. jenter. 6) Mikala og Ragnhild - girl power! (Nå er dere i bloggen.) 7) Forsøk på å stirre i senk. 8) Kveldens host og fine par - Mika og Henrik. 9) Profil. 10) Mikala hadde bakt en deilig kake. 11) Hyggelig mating. 12) Kristian og kule stoler. 13) Vreesvijk-allsang. 14) Ragnhild er på fest. 15) Nisse og Eirin. 16 og 17) Drammen by night.
Foto: Ego og div. festdeltakere.

Sommeren er kort, men vi tviholder på den. Og værguden lot dessuten gårsdagens hagefest få et opphold fra regnet. Min gode venninne Mikala og hennes kjære holdt en slags farvelfest ettersom de flytter vestover. Jeg mener det mer var en hallo-og-hei-fest, da jeg møtte herlige mennesker jeg ikke hadde sett på veldig lenge.

Guttene vant kjønnskubbturneringen, men flickorna lot ikke det sette en liten demper på stemningen en gang. Grillmat, kake, gitar, radio, folk og en nydelig pyntet terasse. Takk for festen!

Jeg har en klump i magen. I går fikk jeg vite at en dame jeg kjenner er alvorlig syk. Hun har vært min store inspirasjon når det gjelder veivalg i livet, og er et fantastisk menneske. Jeg kan ikke tro det er sant.

Sist skrev jeg at livet er kort. Nå vil jeg påstå at det også kan være urettferdig.

Saker og ting

Fynd og loftsleting førte til følgende: Avklipte, steinvaska levis etter mamma, vans med flamingoer bare 199 riksdaler, et par bløtkakenattkjoler etter farmor, bør kunne brukes til noe med et belte i livet?

Jag er inte död, jeg har bare andre saker og ting å tenke på for tiden. Mest positive saker og ting, så ingen grunn til bekymring. Men dere som blogger kjenner dere sikkert igjen: av og til er man nødt til å ta en pause, og fokusere på det virkelige livet. Det er tross alt der ting går fremover. Her inne kan man fryse de øyeblikkene man ønsker, når man ønsker. Og jeg har ikke hatt det store behovet de siste dagene.

Når man ikke bor i nærheten av familien sin, er ferie en tid for å pleie slektskapet. Da jeg var yngre, var, nokså innlysende, mine besteforeldre også yngre. Men selv om jeg fortsatt er rimelig ung, begynner de gamle å bli virkelig gamle. Så gamle at det er fare for at jeg tar det siste blikk, gir den siste klem, hver gang jeg er på besøk. Slik innsikt gir perspektiv på livet. Det er langt, men likevel kort. Ingenting varer evig. Så enn hvor klisje det måtte høres ut, er det viktig å ta sjanser, spre glede og aldri vente på å begynne å leve.

Ps: Er det noen som kan gi meg tips om hvordan jeg slipper å se dette hver gang jeg slår på datamaskinen: (klikkbart)


Psst: Jeg vil svare dere søtinger snart.

Pusterom

Alle foto: Lillebil und ich.
Miniferie på Ninas hytte ved Oslofjorden. 1) Pene Nina på stranda. 2) Fotspor. 3) Badenymfer, Nina og jeg. 4) Hengekøye med panoramautsikt. 5) Søt sommerhytte. 6) Spøkelse på terassen en sen sommerkveld.

Jeg brukte å synes salg var gøy. 50 og 70 prosent rabatt, bæreposer med klær og sko for nada. Det var før jeg begynte å jobbe i klesbutikk. Sluttsalg er et helvete på jord. Jeg tror ikke jeg har trukket pusten skikkelig i hele dag. Bombarderte prøverom, milelang kø ved kassa, hauger med klær på gulvet, tjue unger som hylskriker i kor,og én, én ansatt på jobb. Meg.

Det er godt å komme hjem på kvelden. Hjem til mammas supergode spaghetti carbonara, hjem til tøfler, kosebukse og tv, og ikke minst: hjem for å lese alle de hyggelige kommentarene på bloggen. Puh.

Rips med vaniljesaus venter.
Tchao!

Miss Piggy

Skjørt - primarked, smykke med blinggris - cocoo.se. Bildene er forøvrig tatt på loftsrommet, der jeg skal ha mitt pikerom fra nå av.

La meg fortelle om min tidlige fascinasjon for griser. Svin. Purker og råner. Den rosa store, eller lille, svarte. Den levende ribba med tryne og klover.

Det hele startet da jeg var i førskolealder, og fikk mitt aller første grisekosedyr, snart døpt Grisi. (Som barn hadde jeg ikke store kreativiteten når det gjaldt bamsenavn, det gikk i Bjørni, Elgi og Andi.) Grisi var en lyserosa herlighet av en hånddukke, og snart min sjelevenn. Det gikk faktisk så langt at den første stilen jeg skrev på barneskolen, "En god venn", handlet om nettopp Grisi. Og nei, jeg var ikke ensom som barn.

Grisi var med i skolesekken hver dag, på stranda på Danmarksferie, skogsturer og badeland, you name it. Hun (det er en hun) fikk egne klær, eget servise, og det var strengt forbudt å pille Grisi i rompa. Noe som førte til mange konfrontasjoner med søster og medelever, Grisi var tross alt en hånddukke.

Da jeg var 7, sluttet jeg å spise pølser. Jeg var fast bestemt på at de var laget av familien til Grisi, og kannibalisme var ikke et alternativ. Koteletter og annet snacks var det annet med. De var laget av de slemme grisene, og helt ok å jafse i seg.

Pølseboikotten foregikk i rundt 5 år, og grisehysteriet, som førte til en samling av grisefigurer fra hele verden, og diverse andre griseeffekter, samt et brennende ønske om minigris til kjæledyr, var en del av dagliglivet helt opp i ungdomsskolealder. Nå har jeg imidlertid vokst av meg denne dillen, men jeg blir fortsatt, i en alder av 21 år, stadig påmint om min noe merkelige besettelse som barn. Et par ganger i året, blant annet ved bursdags- og julefeiring, mottar jeg gaver både i form av griseservise og hjemmehekla grisegrytekluter (takk Miriam, de er smashing!). For til tross for at jeg selv har kommet over perioden, skal visst ikke vennene mine la meg glemme den med det første.

Og Grisi - hun ligger fortsatt i senga mi, og har ikke noe i mot å høre på mine innerste tanker.

Ha en grisefin uke!

Summer in the city

Sommerslumring i hovedstaden. 1) Et sommerlig vindu på Tøyen. 2) Norske moreller. 3) Matlaging. 4) Søt søs og søt gatekunst. 5) Yndlingsfilmsjappa. Se så flinke vi er til å danse. 6) Sol og bad på Langøyene. 7) Skyfri himmel. 8) Gåttabanen for en fin sjablong. 9) Bangolf på Ekeberg. 10) Sola lager "brann" i skogen. 11) Hopping over byen ved Utsikten kafè.

Osloutflukten var perfekt. Perfekt vær, perfekt selskap, perfekt mat (takk, søs), fullstendig avslapning. Noen anbefalinger for ferie i Hovedstaden:

1) Båt ut til øyene. Pakk piknikkurven og badetøyet og ta første buss til Vippetangen kai. Billig, folkelig, nydelige badeplasser. Vi valgte Langøyene.
2) Ruth Maiers Dagbok. En jødisk flyktning i Norge. Redigert av Jan Erik Vold. En viktig bok. En vakker bok. Ruth Maier ble bare 22 år, men skriver så vakkert om livet og eksistensen, og så gjenkjennbart, at man skulle tro hun hadde levd i hundrevis av år. Begavet. Les den.
3) Den nye Thai-mat take awayen på Grønland Torg. Billig, supergodt. Ta med ut i parkene og nytnyt.
4) Ekeberg minigolf. Flott liten park, store utfordringer. I kiosken selger de popcorn og sukkerspinn. Ta trikken opp og gå ned igjennom skogen, forbi Utsikten med stor U.

Jeg har faktisk fått litt farge de siste dagene, og er fornøyd i massevis. Livet går sin vante gang, med jobb og... ja, det var det. Men studiestart nærmer seg med stormskritt. Derfor lurer jeg på: Hvilke planer har dere for høsten?

God helg!