Skal vi møtes på stranda når sola går ned?

1) Utsikten fra bungalowen vår. Bare sånn. 2) Vi klatret til et nedlagt utopia for den beste solnedgangen. 3) Og den fikk vi.

Ålreit, hvor var vi? Eller jeg? Jo! En uke på verdens deiligste Koh Pah-ngan er snart over. Fy søren for en fabelaktig uke. Altså, det er sjelden jeg tyr til slike nymotens ord som chill og fresht, men jeg tror allikevel de fungerer best for å forklare hvordan vi har hatt det. Pah-ngan er fest, avslapning, techno og bohemisk i en svært tilfredsstillende symbiose. Først fire dager på Baan Tai, i passe avstand til diverse festligheter, men rolig nok til å sove om natta. Eierne av bungalowen vår var supersøte og lagde jummy mat. Jeg tror jeg aldri før har svetta så mye av en curry. Shiva moon jungelfest og full moon på stranden var… Herregud. Men noe utmattende i lengden, så dagen etter at vi hadde danset flipflopsene fillete på Haad Rai satte vi kursen mot Ao Mae Haad og Koh Mae i nord. Becka og jeg fikk bungalowen med den beste havutsikten noe billigere, muligens på grunn av den lille søppelhaugen på baksida og iglene i dusjen. Sånn er det å bo i naturen her. Litt søppel og en del dyr, og det er okei. For Ao Mae Haad har muligens den beste maten, den fineste solnedgangen og det klareste vannet jeg har vært borti i løpet av mine 25 usle år.  Jeg kunne nesten blitt her for evig. Men føttene begynner å bli rastløse og ønsker ny grunn å trå på. I morgen vinker Rebecka og jeg hverandre vemodig farvel (enn så lenge), hun busser nordover på nye eventyr. Selv tar jeg med meg Moritz, Johan og Petter vestover, mot Krabi, Riley Beach og Phi Phi. For litt mer strandheng kan man vel klare.

Ps: Jeg har sjukt mange opplevelser og bilder i bagasjen, men nettet her er simpelthen for tregt til å laste opp i mengder. Tempelhike, grotting, hunder og katter, aper, elefanter, matmatmat, Ang Thong Marine Park og nye venner for å nevne noe.