Siste del

1-5) Folk og arkitektur i Kathmandu. 6) Sukkerspinnselgere på Durbar Square. 7) Greit nok at kuer er hellige og får gå fritt i gatene, men må de stakkars dyra leve på søppel? 8) Pawan, Balaram og Bea jammer før asana-timen. 9) Raj viser Skorpionen. 10) Morgenlys og farger som gjør meg glad. 11) Grytidlig gåtur i Matatirtha. 12) Mamis daal bhaat. 13-15) Guru-Gis niese, nevø og barnebarn, mine herjekamerater. 16-18) Lokale unger som elsker å bli fotografert. 19) Min vakre venninne som sydde en tradisjonell, sjokkrosa og kjempefin jakke til meg.

I piratkopien min av Lonely Planet Nepal fant jeg en liten notis. “Ananda Yoga Center, between Satungal and Matatirtha Village, a nonprofit yoga retreat”. Jeg ringte nummeret og en entusiastisk Guru-Gi sa jeg kunne komme når jeg ville. Helst med en gang, streiken gjorde det vanskelig å reise kveldstid. Så jeg stappa hotellrommet ned i sekken, nesten siste gang nå, heiv meg i en taxi og raste ut mot landsbygda.

Jeg liker Nepal. Jeg liker Nepal utenfor Kathmandu sentrum, jeg liker Nepal som lar meg gå i gatene uten forsvaret parat.  Jeg liker Guru-Gi som er gal og ler hele tida, som sovner under meditasjonstimene og snorker som en hest når han ber oss være våkne, som står opp midt på natta og synger mantraer og vekker hele huset, som etter fem minutter sier at jeg er en del av familien hans og som mener det.  Mami, som lager den beste daal bhaaten i verden, punktum. Ganga, som ikke tror på meg når jeg sier at jeg ikke har en gud, som er en fantastisk flink asana-lærer (og som definitivt har ei bolle i ovnen). Raj, som strekker lemmene mine i usannsynlige vinkler, som himler med øya når jeg ikke får det til, som er en ape og som veit at han har fin kropp. Balaram, som har fått en kanin av naboen, og som, til tross for sine nesten førti år, er en liten gutt igjen. Pawan, som skal bli som sin far. Ohm, som sover i sola om dagen og roper over hustakene om natta. Jeg liker Nepal på grunn av folka som bor her.

Utøverne strides om hvorvidt yoga er en treningsform, livsstil eller religion. Bihar yoga er definitivt det sistnevnte. Du finner de samme metodene som andre religioner i mange tusen år har benytta for å skaffe seg tilhengere. Men til tross for messing av ohm og mantraer på sanskrit, hypnoselignende meditasjon og heftig hare krishna-jamming har jeg ikke blitt hjernevaska, jeg kan tenke for meg selv. Litt mer fleksibel, sterkere og med et forbedret sovehjerte er jeg klar for å komme hjem.

Hjem.