Miss Piggy

Skjørt - primarked, smykke med blinggris - cocoo.se. Bildene er forøvrig tatt på loftsrommet, der jeg skal ha mitt pikerom fra nå av.

La meg fortelle om min tidlige fascinasjon for griser. Svin. Purker og råner. Den rosa store, eller lille, svarte. Den levende ribba med tryne og klover.

Det hele startet da jeg var i førskolealder, og fikk mitt aller første grisekosedyr, snart døpt Grisi. (Som barn hadde jeg ikke store kreativiteten når det gjaldt bamsenavn, det gikk i Bjørni, Elgi og Andi.) Grisi var en lyserosa herlighet av en hånddukke, og snart min sjelevenn. Det gikk faktisk så langt at den første stilen jeg skrev på barneskolen, "En god venn", handlet om nettopp Grisi. Og nei, jeg var ikke ensom som barn.

Grisi var med i skolesekken hver dag, på stranda på Danmarksferie, skogsturer og badeland, you name it. Hun (det er en hun) fikk egne klær, eget servise, og det var strengt forbudt å pille Grisi i rompa. Noe som førte til mange konfrontasjoner med søster og medelever, Grisi var tross alt en hånddukke.

Da jeg var 7, sluttet jeg å spise pølser. Jeg var fast bestemt på at de var laget av familien til Grisi, og kannibalisme var ikke et alternativ. Koteletter og annet snacks var det annet med. De var laget av de slemme grisene, og helt ok å jafse i seg.

Pølseboikotten foregikk i rundt 5 år, og grisehysteriet, som førte til en samling av grisefigurer fra hele verden, og diverse andre griseeffekter, samt et brennende ønske om minigris til kjæledyr, var en del av dagliglivet helt opp i ungdomsskolealder. Nå har jeg imidlertid vokst av meg denne dillen, men jeg blir fortsatt, i en alder av 21 år, stadig påmint om min noe merkelige besettelse som barn. Et par ganger i året, blant annet ved bursdags- og julefeiring, mottar jeg gaver både i form av griseservise og hjemmehekla grisegrytekluter (takk Miriam, de er smashing!). For til tross for at jeg selv har kommet over perioden, skal visst ikke vennene mine la meg glemme den med det første.

Og Grisi - hun ligger fortsatt i senga mi, og har ikke noe i mot å høre på mine innerste tanker.

Ha en grisefin uke!